På skrivekurs
Damene kommer inn i rommet i par,
som om de allerede kjenner hverandre,
som om de er valgt ut to og to, og bedehuset
hvor Vigdis Hjorth holder skrivekurs
er Noahs Ark. Jeg kan ikke dette språket
de snakker: kvinnens unendelige ordflom.
Da jeg var fire år sa min søster til meg — Du,
vet du hva? Nei? sa jeg. (Jeg husker vi
var på badet, hvit porselen, firkantede fliser,
sommer i vinduet.) Du bør holde opp med
å snakke så mye, sa hun, ellers blir du
snart fri for ord. Du får bare utdelt så og så mange
ord, skjønner du, og hvis du bruker dem opp nå,
blir du stående igjen senere uten ord.
Jeg så for meg de lange ordtomme årene
som var mitt framtidige liv. De var som rør
av en farge jeg ikke hadde ord for, ikke da
og ikke nå. Nå har jeg bare følelsen av et rør
hvor språk skulle være.
Der fikk jeg en SMS.
Noen vil snakke med meg?
Det er fra Telenor: Delta i vår lille dekningsquiz —
er du like suveren som oss kan du vinne
en iPad 2 32GB. Lykke til! Lykke til? Til lykke?
Tli ikke? Ly ketil? Kykli te? Hva skal jeg gjøre?
Jeg sitter på et bedehus, omringet av ordbiter
jeg samler opp, setter sammen, damene rundt meg
prater og prater, som om de aldri blir tomme,
som om de aldri har mistet et språk, ei søster